onsdag 26. juni 2013

El Campello

I begynnelsen av juni reiste kjæresten og jeg til El Campello på en 10 dagers ferie. Vi skulle egentlig være i 8 dager, til vi fant ut at noe gikk galt med bestillingen, og vi hadde bestilt fly til 10 dager. Heldigvis fikk vi bo to dager til på hotellet så vi slapp å utforske livet som uteliggere i to dager i Spanias gater. Kanskje litt synd, siden vi sikkert hadde vokst mye som mennesker.

El Campello er, for de som ikke visste det, en liten fiskelandsby litt utenfor Alecante. Det var utrolig stille og fredelig der. Vi var nesten de eneste på stranden, utenom en barnefamilie her og der. Hotellet vårt hadde et bassengområde som var helt tomt for andre mennesker hele den første uken vi var der. Vi så nesten ikke andre mennesker den første uken av ferien. Selv om dette endret seg etter de første 7 dagene. Da var nemlig turistsesongen tydelig i gang. Plutselig var vi ikke alene på stranden lengre. Og bassengområdet delte vi med et nakent par. Ja, nakent. Vi solte oss og ante fred og ingen fare da et par, som vi først trodde var mor og sønn men jeg skal ikke dømme, kom opp kun i ført håndklær. Dette gikk jo fint, men da de fant ut at de skulle kaste håndklærne, bokstavelig talt, så vi mer enn vi strengt tatt hadde lyst på.












Da vi til slutt ble lei av sol og strand tok vi en trikk/tog lignende ting inn til Alecante for å oppleve byen. Det kan også ha noe å gjøre med at vi ville unnslippe det nakne paret.










Planen var å utforske byen, men vi brukte kanskje litt for mye tid i butikkene. (Men herlighet, jeg klager  virkelig ikke). Derav lekebutikker der vi prøvde litt for mange masker til at vi kunne skylde på at det bare var "litt artig". Men det var veldig artig! Jeg har blant annet et bilde av at jeg poserer i en forferdelig maske, men jeg tror ikke det er alt som er passende for Internett. Dessverre.

Men jeg har egentlig ingen flere historier å fortelle fra turen. Det var 10 fine, rolige dager. Da turistene kom oppdaget vi at hotellet var såpass lytt at vi blant annet ikke kunne se på skrekkfilmer om kvelden lengre uten at naboene klaget, og jeg er sikker på at det spøkte på hotellrommet vårt (Noen flyttet på tingene mine!). Men utenom dette var det egentlig ikke så mye å melde. Nei, jeg får reise tilbake til Japan snart. Det er tydeligvis der det skjer.

onsdag 17. april 2013

Vakre Madagaskar

 I det siste har jeg virkelig savnet Madagaskar, så jeg bestemte meg for å legge ut noen innlegg fra praksisperioden på den vakre røde øyen. I dag vil jeg bare dele noen bilder med dere. Hvis du får muligheten til å ta en praksisperiode på Madagaskar, eller bare reise på ferie, så anbefaler jeg deg virkelig å gripe sjansen.














ZOO

Da Marita og jeg bestemte oss for å besøke en ZOO i København gledet vi oss til en deilig, produktiv dag. Vi oppdaget snart at vi var de eneste voksne menneskene der uten barn. Vi følte oss bittelitt utilpass men bestemte oss for å ikke la det stoppe moroen. 

Vi bestemte oss for å se løvene først, siden de er noen av favorittene til oss begge. Men synet som møtte oss var grusomt. Nemlig dette.



Se så grusomt! Det var en gjeng løver som spist kjøtt, mens den ene jenten ikke fikk lov til å være med. Se så lei seg hun er! Hun var så ydmyk og prøvde å nærme seg de andre rolig, men de bare brølte til henne. Hun endte opp med å legge seg ned og se på at de andre spiste mat. Marita og jeg ble helt fra oss og Marita snakket om den stakkars løven resten av dagen. Vi gikk tilbake til løvene på slutten av dagen, og ble veldig glade da vi så at hun hadde fått lov til å være med i "gjengen" igjen. Heldigvis.
Det var vanskelig å ta bilde av froskene, men se så rare og søte de var! Gult er kult, var det ikke det man sa i barnehagen?


Vi så ganske lenge på isbjørnene, for vi fikk se at de ga dem mat. De måtte gjemme kjøttet på flere ulike steder så mannen ikke skulle spise alt kjøttet. Ikke at han ikke greide å ta kjøttet hennes fra henne når hun først fant noe kjøtt, men det er noe annet.
Dette er mitt favorittbilde av en giraff noensinne!


Alt i alt var dagen helt super, og jeg anbefaler alle som er i København å ta turen innom. I alle fall hvis du reiser med barn.

mandag 25. februar 2013

Fyll og shopping

Nå skal vi straks hjem fra København så eg tenkte å lage et oppsummerende innlegg med hva Marita og jeg har drevet med den siste uken. Utenom en dagstur til en ZOO sier egentlig tittelen alt. Stikkordene er fyll og shopping. Akkurat slik vi liker det!






Vi merket fort at København var fylt av litt snodige mennesker allerede første kvelden da en gammel og truende mann kom bort til Benedicte og spurte om han kunne få putte fingeren sin i rumpen hennes. Men vi greide å le av det hele og tenkte at dette var så sykt som det ble. Å som vi tok feil. På denne uken vi har vært her har vi møtt flere snodige mennesker enn det vi har gjort i hele våre liv. Kleine Dave, Psycopaten, "Kreftpasienten", Øre-mannen ja, listen er lang. Vi har møtt veldig mange koselige mennesker også da, men de drukner liksom litt i alle freakene.




Henrik var kjempekoselig! Dette er altså IKKE Øre-mannen!

Men det er et sted både Marita og jeg har funnet ut at de kjekke mennene henger. Og det er på treningssenteret rett ved siden av hotellet vårt. Vi går forbi og stirrer inn hver eneste dag mens vi prøver å gjemme unna pizzaen som vi sniker inn på hotellet hver eneste kveld. Marita har hatt dårlig samvittighet for sin manglende trening her nede hele uken og ser inn med lengtende blikk som ikke bare er til mennene men også til apparatene. Jeg på min side klarer meg egentlig fint uten.

Før vi reiste ned hadde vi store planer om alt vi ville se og oppleve, men siden kveldene og nettene gikk med til fyll, gikk dermed dagene til shopping og det å komme seg etter kvelden før. Utenom den ene dagen vi var på ZOO og derfor følte oss kjempeflinke! Det er litt ille når du føler at du har vært produktiv og flink når du har trasket rundt i en ZOO et par timer! Men sånn er det på ferie!


 Vi var også flinke en kveld og var på kino og så Beautiful Creatures. I følge Marita er boken bedre. Vi unnskylder også shoppingen vår med at det er så kaldt her at man ikke kan gjøre noe annet! Altså, den dagen vi bestemte oss for å leie sykler døde vi nesten av kulde! Jeg vet ikke med dere andre, men jeg foretrekker å komme meg levende hjem fra ferie, så da var shopping en mye tryggere aktivitet. Det beste var da vi fant ut at vi skulle gå på et shoppingsenter der det faktisk var varmt mellom hver butikk! Det var himmelen det! Noen ganger var det så kald vind i Strøget at det å gå mellom hver butikk ble en kamp for tilværelsen. Nei, vi har jammen hatt det hardt og vanskelig her nede, men det var vært supergøy også!


Casper er en god venn av Benedicte, og han er heller ikke Øre-mannen!

Men alt her nede var ikke bare fryd og gammen. Vi kan takle den kalde vinden. Vi kan overleve de brysomme mennene. Men det vi ikke noengang kan tilgi eller glemme er den forbanna måken som stjal leverposteien vår en grufull Februar-morgen. Marita våknet så fint av en hakking utenfor vinduet og flyttet litt på gardinene. Hun gispet og så kjeltringen inn i de store grufulle øynene før den fikk panikk og veltet leverposteiboksen idet den fløy av gårde. 5 etasjer ned!!! Håper ikke den tok livet av noen..? Nå lurer dere sikkert på hvordan måken fikk tak i leverposteiboksen vår. Vel, vi hadde ikke kjøleskap og måtte bruke våre kreative lærerevner, og satte den utenfor vinduet. Dette hadde merkelig nok fungert greit med både vin og sjokomelk men det funket ikke like godt på leverpostei. Vel vel, måken hadde god smak for leverposteien inneholdt både bacon og sjampinjong og ble vår favoritt hele uken. Jeg skylder på lærerhøyskolen for at de alltid sier vi må tenke så himla kreativt.

onsdag 20. februar 2013

Sykkelhelvete og La Bar

I går gjorde Marita og jeg noe vi aldri skulle ha gjort. Eller, vi gjorde flere ting vi aldri skulle ha gjort, men det dummeste vi gjorde var å leie sykler for dagen. Nå lurer du kanskje på hva som kan være galt med å leie sykler for en dag. Ja, det ser kanskje koselig ut med sykkel når du går rundt i København og ser syklistene kose seg bortover gaten. De tar seg så lett frem, det går så mye raskere enn å traske rundt også ser det jo veldig romantisk ut, gjør det ikke? Det var i hvert fall det vi tenkte oss. Men disse romantiske forestillingene våre av syklingen skulle snart bli knust og ødelagt for alltid.


For det første så blåste det skikkelig mye. Og da mener jeg mye. Jeg tror aldri at jeg har vært så kald i hele mitt liv! Vi trodde det var kaldt da vi gikk rundt til fots men på sykkel var det en helt annen verden av kulde. Det var det verste jeg har vært med på i hele mitt liv. I tillegg til denne sure bitre kulden som holdt på å koste oss både humøret og fingre så fikk vi ikke lov til å sykle på fortauet. Vi som nesten ikke visste hvordan vi skulle komme oss fra A til B til fots måtte plutselig dirigere hos midt i bilveien. Jeg hadde mange nær-døden opplevelser for å si det sånn. Ja, det var egne sykkelstier, men de var aldri der vi trengte de. Og som om ikke dette var nok så fungerte ikke min sykkellås, så vi måtte bruke Marita sin på begge syklene. Noe som var et helvete hver gang vi skulle parkere de. På slutten av dagen oppdaget både Marita og jeg at vi begge følte et brennende hat for sykler. Snodig det der.

Kvelden ble hakket bedre, kanskje fordi vi da hadde lagt fra oss syklene. Etter å ha brukt over en time på å finne en restaurant som solgte pizza var vi gode og mette og klare for vors med søte Benedicte på hotellrommet vårt. Etter å ha drukket oss opp på billigvin gikk vi ned og hørte på horribel karaoke i baren på hostellet før vi dro til La bar. Dette er min første tur til København, så jeg hadde ganske høye forventninger til denne baren. Det virket som om alle mennene vi møtte på hostellet hadde det helt fantastisk der, og Marita hadde skrytt mye av alle de kjekke danske mennene som alltid hang der. Benedicte på sin side advarte om at ingenting godt kom ut av La bar. Og hun hadde rett.








Nå har det seg slik at jeg er som en magnet for idioter på byen. Dette er fakta og noe jeg bare har måtte lære meg å akseptere. Da vi snakket om dette fenomenet på vors påsto både Marita og Benedicte at de hadde det samme problemet. Men mens de ble angrepet av litt eksentriske, men ellers hyggelige og søte australske og danske menn, så ble jeg angrepet av øre-mannen. Øre-mannen var en mildt sagt ekkel type som alltid skulle dra tak i meg og slikke meg i øret. Vi snakker inne i øret. Det hjalp ikke at jeg skrek og fortalte hvor ekkelt det var, han var sikker i sin sak på at dette var noe jenter likte. Jeg endte opp med å tilbringe mye tid inne på toalettet og advare andre jenter om øre-mannen. Hun ene fra Danmark hadde opplevd det samme selv, så vi båndet over hvor grusomt vi hadde det. Men vi kunne jo ikke gjemme oss på toalettet hele kvelden, så vi gikk ut for å finne de andre. Og der var han igjen. Han var over alt, jeg lover dere! Det var veldig ekkelt for hver gang vi gikk forbi stakk han ut tungen, som for å friste oss eller noe. Jeg aner ikke hva han tenkte på. Til slutt måtte hun ene svenske jenten vi ble kjent med si til han at jeg hadde mann og to barn hjemme i Norge, men han tok fremdeles ikke hintet. Da slo hun han hardt i ansiktet og da så det endelig ut som om han begynte å skjønne at vi ikke likte han.

Men det er veldig koselig i København altså! Vi har kjøpt masse billig Capri-Sonne, shoppet masse og bare kost oss skikkelig. Dagen i forgårs var veldig bra, og jeg har derfor ikke noen morsomme historier å dele. Men jeg har relativt full koffert allerede, så det er da noe.