onsdag 26. desember 2012

Harajuku

Nå er vi endelig i Tokyo! Synnøve er i supert humør og ser ut som om hun har drømt om dette hele livet!

I dag dro vi til det etterlengtede nerdedistriktet. Vi reiste sammen med Synnøve sin venninne,Tomomi, som er verdens søteste jente!




 Etter å ha valset rundt en stund dro vi til Harajuku. Det er mitt nye favorittsted i hele verden forresten. Alt var så vakkert der! Alt var rosa, men vi har dessverre ingen bilder av gaten. Åshild sa jeg kunne google et bilde og legge det inn, men jeg er for lat det til så dere får heller gjøre det selv.

 Og de hadde veldig god is-vaffel-ting. Vi kunne få ostekake inni! Dette er den med ostekake, is og jordbær i! Kjempegod! Og om ettermiddagen kunne du kjøpe en middagsversjon med tunfisk og ris. Den har gjort Åshild helt varm i trøyen mens jeg synes det bare høres ekkelt ut.


 Vi tok bilder i en gøy fotoboks!
 Jeg kjøpte ikke så veldig mye, for jeg har nesten ikke plass nok i kofferten til det jeg allerede har kjøpt på veien til Tokyo. Men jeg kjøpte litt! Disse klokkene var kjempe billige og kjempe fine! Rundt 200 kr per stykk!
Se så søt denne er! Jeg skal ha all kosmetikken jeg har kjøpt i Japan i den!

Jeg kjøpte undertøy også, men det har jeg ikke lyst til å vise her. Da besvimer sikkert min mor. Men alt undertøyet i Japan er helt nydelig! Jeg har kjøpt undertøy for 20 000 yen! Det er helt vilt!

PS: Hvis du vil til Japan en gang i fremtiden, så vil jeg bare informere deg om at de ikke har tamponger her. Dette må du ta med selv. Hvis du ikke visste dette må du kjøpe bind. Og de i butikken pakker bindene dine inn i en brun papirpose (skammens pose). Det er helt merkelig. Jeg lurer fælt på hvilke hendelser som førte til at skammens pose ble en nødvendighet.

Julaften

 Julaften i Japan er ingenting som julaften hjemme. Men det var en helt fantastisk dag! Hvis du sitter hjemme og er lei av slitsomme slektninger og kaldt pinnekjøtt kan du ta deg en tur til Japan neste jul. Jeg anbefaler det i hvert fall veldig! Selv om det skal bli deilig å komme hjem og ta nyttårsaften og jul i ett med familien.

Den 24 reiste vi til tempelet Kiyomizudera. Dette skal visst være det vakreste tempelet i hele Kyoto. Og det var helt nydelig.

 Da vi kom ut fra en av butikkene snødde det julesnø! Det var et magisk øyeblikk og alle skrek "Snø! Julesnø!" og løp rundt som om vi var helt gale.

 Det hadde kommet veldig mange folk til tempelet. Veldig mange par.. Det morsomme med parene her er at det virker som om de gjør sitt beste for å kle seg i samme stil. Resultatet blir veldig søt, og litt kleint.
 Dette er ønsker mange har skrevet for det nye året. Jeg tror disse er fra i fjor.




 Julelunsj! Woo! Sminkeløse og slaske.


 Sindre er notorisk forsinket og julaften var intet unntak. Å ta bilder i julekjolen hjelper å drepe tid. I hvert fall for en stund.

 Men han dukket nå opp til slutt, og det er tross alt det viktigste. Vi dro til en koselig restaurant og fikk gave av kelneren. Kelneren var forresten kledd opp som et reinsdyr og de andre servitørene var kledd opp som nissepiker. Det var veldig koselig. Så spilte de julesanger hele kvelden. De elsker "Last Christmas" her og spiller ofte flere versjoner etter hverandre.. Man blir litt lei etter hvert.
 Vi satt og spiste mange småretter og drakk oss gode og brisne i flere timer. Sindre og jeg slo til med pizza og taco på julaften. Men noe gikk galt med den ene pizzaen, for jeg tror de hadde tatt sukker på den. Det verste var at Sindre fortsatte å spise den selv om han tydeligvis var i dyp smerte. Det deilige med å spise med Sindre er at vi liker den samme maten. Synnøve og Åshild bestilte bleksprut. Trenger jeg si mer?


Etter noen timer la vi igjen omtrent 1000 norske kroner på restauranten (Noe som betyr at vi har spist og drukket ekstremt mye) og dro til et karaoke sted. Og det var så gøy! Alle som noensinne har drukket med meg vet at jeg liker å synge når jeg har fått i meg noe, og julaften var intet unntak. Vi bestilte et rom for to timer og mistet nesten stemmen alle sammen. Etter at Synnøve og jeg hadde gaulet løs på "Living on a prayer" begynte Sindre å synge med DEN englestemmen. Vi fikk jo helt sjokk og ble plutselig veldig self concious. Eller, vi hadde sikkert blitt det hvis vi ikke hadde sjanglet inn på karaoke stedet. Sindre sin vakre stemme hindret ikke meg i å drukne den fullstendig i mitt eget leven da vi sang sammen.

Alt i alt var det en veldig koselig dag. Ikke som jul i Norge i det hele tatt, men det får vi ta igjen på nyttårsaften. Og dere der hjemme, jeg tror jeg snakker for alle tre når jeg sier at vi blir ikke med på noe på nyttårsaften. Vi har fått flere invitasjoner alle sammen, men ærlig talt. Vi har vært i Japan på Julaften. Vi skal feire nyttår med familiene våre og pinnekjøtt. Alvorlig talt.

God jul!

lørdag 22. desember 2012

Kyoto dag 1 og 2

 Kyoto er en veldig fin by. Vi reiste dit etter å ha drukket kvelden før, noe som ikke var særlig lurt. I tillegg til at vi var litt småkvalme bestemte varmen på rommet vårt seg for å streike. Jeg greide jo selvfølgelig å sparke av meg både dyne og teppe i løpet av natten og ble syk. Og jeg blir aldri syk. Men det går bedre nå.

Jeg synes det er artig at de pynter så mye til jul her! Spesielt med tanke på hvordan de feirer jul i Japan. Sindre forklarte at tradisjonen på julaften er at man går på date og spiser kake, før man spiser på KFC. Jeg har aldri sett så mye fin julepynt i hele mitt liv som det jeg har i Japan, så selve julaften må mildt sagt være antiklimatisk.

Sindre er forresten verdens søteste. Og han er skikkelig flink i japansk! Noe som egentlig bare skulle mangle siden han har bodd i Kyoto i noe som virker som en livstid. Uansett så er  det veldig betryggende å gå rundt med han siden han faktisk forstår hva alle sier. Han studerer både avansert japansk og business japansk. Det betyr at han kan snakke japansk som man egentlig aldri trenger å bruke.





 Sindre viste oss en grusom krabbe.

 Vi gikk på pizzabuffet for å spise middag. De hadde dessertpizza som var overraskende god! Dette er en dessertpizza med ananas og vaniljesaus.

Vi bor forresten i samme gang med et pinlig par. Vi har ulike rom med enkeldusjer, slik at du kan dusje i fred og ro. Men tror du ikke et pinlig par bestemmer seg for å dusje sammen akkurat da jeg stod og pusset tennene? Her snakker vi fnising og erting før de kaster seg inn i dusjen sammen. Det verste er at alle de andre dusjene var ledige. Dette er ikke den eneste pinlige opplevelsen jeg har hatt på dette hotellet siden vi kom hit. I dag tidlig måtte en fremmed mann hjelpe meg med å åpne døren til badet og jeg merket ikke at t-skjorten min var helt gjennomsiktig og at alle kunne se alt før jeg stod på badet.

Dag to i Kyoto bestemte vi oss for å reise til Nara og se på hjort. Nara har nemlig sin egen hjortepark.

 De var kjempetamme!


 Du kunne kjøpe mat og mate dem. Det gjorde ikke vi, men jeg snikfotograferte andre som gjorde det.
 Til sammen var det flere tusen hjort i parken.






 Jeg synes denne, hva det nå enn er, var kjempeskummel. Så jeg måtte jo bare ta bildet av den.
 Ramen!



Universal Studios

19. desember

Vi bestemte oss for å bruke den siste dagen i Osaka i Universal Studios. Noe som ikke var et dårlig valg. Det var den morsomste dagen på lenge!


 Jeg hadde så lyst på en sånn hatt! Det var like før jeg kjøpte alle sammen, men jeg tror ikke jeg kunne kommet unna med det andre steder enn i Japan. Jeg angrer litt på at jeg ikke kjøpte de..
 Rosa buss med dansende Hello Kitty jenter oppå. Det er ikke noe du ser hver dag. Eller, det er ikke noe jeg ser hver dag. Jeg aner ikke hva du ser hver dag.

 Denne var så utrolig gøy! Hvis du er i en Universal Studios park et sted i verden så må du ta denne! Det var en helt vill introduksjon, men når du først kom i gang var den kjempe bra! De hadde laget i stand en berg- og dalbane inne i en bygning og bygget planeter som så nesten ekte ut, som de kastet deg rundt. Jeg har ikke skreket så mye på lenge og skremte sikkert de andre i vognen. Men det var veldig kjekt altså!


 Maten i Japan er finere enn maten andre steder synes jeg. Denne var faktisk kjempegod!




Spider-man banen var det gøyeste i hele parken. Det var kjempeskummelt og jeg skrek pinlig mye. Den siste gangen vi tok den ble jeg plassert i en vogn med en japansk venninnegjeng, men de begynte heldigvis å skrike før vognen var i bevegelse så jeg visste det ville gå bra. De var kjempesøte for de skrek med en gang monstrene krasjet i skjermen og fniste da de forsvant. Etterpå kjøpte jeg Spider-mannudler på suvenirbutikken, og mannen bak disken spurte om de var en gave. Da jeg sa at de var til meg lo han litt.

 Jeg hadde faktisk kjempelyst til å ta denne banen helt til jeg så denne plakaten. Av en eller annen grunn så det ikke ut som noe jeg ville involvere meg i.
 Vi dro på et merkelig vannshow som ingen forstod noe av. Synnøve forstod riktignok hva de sa, men jeg tror ikke hun skjønte så mye av handlingen likevel. Det var noen menn som kastet vann på publikum også kom det noen båter, og noen sjørøvere og så begynte alt å brenne. Jeg vet ikke. Men det var underholdende og på slutten kom det fyrverkeri!

 På et eller annet tidspunkt kom det er fly gjennom den ene veggen. Ikke spør meg hvorfor, jeg skjønte ingenting.
 Synnøve sitt favorittsted på jord.



 Vi tok denne banen og følte oss litt dumme. Jeg lurer på hva de som stod rundt og så på tenkte. De spilte kjempehøy superjentene musikk og mennene som jobbet der måtte gå med hvite og rosa Hello Kitty uniformer. Jeg lurer på om det skadet manndommen deres litt.

Vi avsluttet denne fine dagen med plommevin på en fin bar. Vi bestemte oss for å gå fra bar til bar men lærte fort at de fleste barene var stappfulle. De var så trange som offentlige toaletter i Norge, det var helt ille. Du kunne nesten ikke gå to personer ved siden av hverandre gjennom dem engang. På vei tilbake til hotellet møtte vi heldigvis en koselig mann fra Australia som lovet å vise oss et sted der vi kunne bli skikkelig fulle. Vi fulgte lydig etter og endte opp på et koselig sted. Vi bestilte gode drinker, plommevin og mange småretter og snakket om livets mysterier. Jeg tror vi faktisk fant løsningen på noen også, men jeg husker dem ikke nå. Mannen fra Australia forsvant tilbake til hotellet for å legge seg. Det var i hvert fall det vi trodde. For etter å ha ledd pinlig høyt og lenge oppdaget vi at han satt i båsen rett ved siden av oss. Ikke rart han ikke kom bort og satte seg ned. Vi prøvde så godt vi kunne å luske oss ut derfra med mer eller mindre hell. Neste dag bar det vei til Kyoto og søte Sindre.